I huset æ blei født
Bor noen andre nu
Det e mye som har dødd
Men det har ikke du
Og det e like rart
At æ skal kalles stor
Æ må vel også snart
Lag mine egne spor
Din evige lakei
Æ har brent mang ei bru
Og mange ville gått en anna vei
Men det gjor ikke du
Du lærte mæ å føl
Nu klar æ alt æ vil
Æ klar mæ stort sett sjøl
I hvert fall av og til
Og kvær gang æ trur æ glem
Kor æ e i fra
Så hentes æ hjem igjen
Av tynnslitte handduka
Og glømte barndomsminna
Lenge før sorg og tvil
I et fotografi
Du ga ditt siste smil
Til ei bedre tid
Ingen avskjedsbrev
Du va gått tom førr tru
De fine øyeblikkan lev
Men det gjør ikke du