I huset æ blei født Bor noen andre nu Det e mye som har dødd Men det har ikke du Og det e like rart At æ skal kalles stor Æ må vel også snart Lag mine egne spor Din evige lakei Æ har brent mang ei bru Og mange ville gått en anna vei Men det gjor ikke du Du lærte mæ å føl Nu klar æ alt æ vil Æ klar mæ stort sett sjøl I hvert fall av og til Og kvær gang æ trur æ glem Kor æ e i fra Så hentes æ hjem igjen Av tynnslitte handduka Og glømte barndomsminna Lenge før sorg og tvil I et fotografi Du ga ditt siste smil Til ei bedre tid Ingen avskjedsbrev Du va gått tom førr tru De fine øyeblikkan lev Men det gjør ikke du