I huse æ ble fødd
Bor noen andre nu
Det e mye som har dødd
Men det har ikke du
Å det e like rart
At æ ska kalles stor
Æ må vel også snart
Lag mindre egne spor
Dine evige lakei
Æ har brent mangen bru
Å mange ville gått en anna vei
Men det gjor ikke du
Du lærte mæ å føl
Æ klar alt æ vil
Æ klar mæ stortsett sjøl
Ihvertfall av og til
Å kvær gang æ trur æ gløm
Kor æ e ifra
Så hentes æ hjem igjen
Av tynnslitte håndduka
Å glømte barndomsminna
Lenge før sorg å tvil
I et fotografi
Du gav ditt siste smil
Te ei bedre tid
Ingen avskjedsbred
Du va gått tom for tru
De fine øyeblikkan lev
Men det gjør ikke du
Å kvær gang æ trur æ gløm
Kor æ e ifra
Så hentes æ hjem igjen
Av tynnslitte håndduka
Å glømte barndomsminna
Kvær gang æ trur æ gløm
Kor æ e ifra
Så hentes æ hjem igjen
Av tynnslitte håndduka
Å glømte barndomsminna