I huse æ ble fødd Bor noen andre nu Det e mye som har dødd Men det har ikke du Å det e like rart At æ ska kalles stor Æ må vel også snart Lag mindre egne spor Dine evige lakei Æ har brent mangen bru Å mange ville gått en anna vei Men det gjor ikke du Du lærte mæ å føl Æ klar alt æ vil Æ klar mæ stortsett sjøl Ihvertfall av og til Å kvær gang æ trur æ gløm Kor æ e ifra Så hentes æ hjem igjen Av tynnslitte håndduka Å glømte barndomsminna Lenge før sorg å tvil I et fotografi Du gav ditt siste smil Te ei bedre tid Ingen avskjedsbred Du va gått tom for tru De fine øyeblikkan lev Men det gjør ikke du Å kvær gang æ trur æ gløm Kor æ e ifra Så hentes æ hjem igjen Av tynnslitte håndduka Å glømte barndomsminna Kvær gang æ trur æ gløm Kor æ e ifra Så hentes æ hjem igjen Av tynnslitte håndduka Å glømte barndomsminna