Peter gikk på vannet, Herre Peter så på deg Peter kunne vandret flere mil Men omkring ham stormet havet Bølgene sto høyt Peter så seg om og sank i tvil Blikket flakket vilt omkring Han sank i frykten hen Å, Herre, hvor jeg kjenner meg igjen Peter lovet troskap, Herre Dypt og inderlig Peters løfterekke var så lang Men før hanen gol Og morgentimen var begynt Hadde han fornektet tredje gang Peters løfte ble for stort Hans troskap ble til svik Å, Herre, Du ser jeg er også slik Peter kjente tvilen, Herre Peter kjente angst Peter var et menneske i alt Likevel så valgte Du ham Ut som han var Til Ditt vitne, til å være salt Menneske i all sin synd i tjeneste for deg Å, Herre, la og dette gjelde meg!