I livet mitt Kom og gikk du som en komet. Ikke at jeg var sola, gravitasjonskjempen Som holdt deg i stramme og slakke tøyler. Men en slags øy i verdenshavet var jeg vel? Du dro forbi med håret for fulle seil, Et myrullslep av lys På den endeløse blåmyra. Av og til gjorde du strandhogg. Det var fint, fint. Men hver gang jeg snudde meg mot deg Var du borte.