Det e svart november. Havet knuse mot strand Ein forliste drøm fra et sommargrønt land Men eg huske endå vakre Mary mcKear Longt vest i Tir n'a Noir Va du drøm? Va du te? Va du hud? Va du blo? Eg kan hørra deg le. Eg kan huska eg lo Bakom horisontar Så forvitra og glir E du mi Mi Mary McKear Når min rustne kropp går i bakkane tungt Hørr' eg nåken hviska bakom vintrane ungt: Kom tebake, venn, ifra kneiper og svir Kom igjen te Tir n'a Noir Kom te hud. Kom te sinn ifra alt så e grått Eg ska stryka ditt kinn, gjørra blikket ditt blått For bak horisontar Så forvitra og glir E eg di Di Mary McKear Så når kvelden komme og eg stilt går ombord Og min livbåt blir låra i seks fot med jord Seil' eg vest i havet te Mary McKear i Det grønne Tir n'a Noir Te drøm og te kinn og ein himmel av trøst Kor allting e sinn og eg hørre di røst: Horisontar fins'kje Alt du tar på forblir Eg e di Di Mary McKear