Et skrik i mørket Et hyl som klamrer seg fast Blant mørkets disipler Under fullmånens nåde Kun døden venter Når skriket sakte stilner Blant mørkets marionetter Ved veiens ende Et fast grep rundt skjebnen Og en kappe i sort Med et grufullt blikk i øyet Blir de en etter en ført bort En uutholdelig smerte Ved et gammelt skafott Der hvor de fordømte må lide Kun dødens orkester lyder nå Der hvor de fordømte gjorde bot