Solefald - Future Universal Histories lyrics

Modernist theme : Imagine our time seen from 1920, Europe after La Grande guerre Welcome ma** electricity and socialites on c**aine The Roaring Twenties reverberating from America With radio commercials for automobiles Art Deco beaming back, robing every lady, her rooms and cities She votes, she works and is s**ually awakened by Dr. Sigmund Freud As the New York skyline rises with the Empire State and Chrysler Buildings Jazz booms from Nouvelle-Orléans, Young couples Lindy Hop their way up The Weimar Republic in Germany, Dada in Berlin and Vienna Followed by the murder of Rosa Luxemburg in 1919 The maiden of Socialism leads the workers towards the new dawn The Proprietors of Red labour the Third International Prussian theme : We're the Wilhelmine Combattants of 1913 Prussian Burschen aspiring to Scars of Fame Eyes und Nase covered, now let the Swords fly The sweet Folly of stitching gushing Wunden Drunk Students in Burschenschaft Uniforms Fighting the Mensur für no Grund at all The Jahrhundert ahead shall ridicule our Honour Lach at our Pride in Vaterland und King Modernist theme : New music follows the Stravinsky line of Le sacre du printemps 1913 The motors of Modernism rev with T.S. Eliot's The Waste Land and James Joyce's Ulysses in 1922 André Breton and the Surrealists manifest in Paris in 1924 Fritz Lang directs « Metropolis » in Babelsberg in 1927 Prussian theme : Schau me in the Auge, sag you don't like my Narbe The Prussian Blade gab me another Mouth i'll keep on schnickschnacken to the Ende As the Wilhelmine Combattant of 1913 Modernist theme : Ten years of merriness and hope before the Depression Unemployment nationalises Socialism, causing Armageddon German aggression expands from within to the East and to the West World War II ends with the nuclear sunset over the Japanese Empire UMGANGSKRIGEN Eg skrur på min menneskelegdom, skreiv du. Floden er skitten og full av lik, skreiv du, Eg skriv : Um du skal vinna, må nokon tapa. Eg skriv : Ingen hjelper ein som ikkje kan hjelpa. Tidi er ein isbre som utsletter spori etter oss, skreiv du. Ho skyv minnet fyre seg gjenom dalføret, skreiv du, Eg skriv : Lat andre ofra seg sigeren. Eg skriv : Utnytt dei veike til din fordel. Eg er guden som tok sjølvmord med å drepa sonen. Eg er kongane og hungerens brune tenner. Eg er elden som brann i Sodoma. Eg er ulven som sprengde Oklahoma. Eg er hornljod i kveldingi, hundeglam i skogen. Eg er Siegfried, jaga millom trei i natti. Eg er tunet, treet og kvinna han fann. Eg er sverdet, og armen som treiv det. Eg er Hod som skaut og Baldur som fell. Eg er Frigg som bag og mistelteinen ho gløymde. Eg er kniven som skar og såret som opna seg. Eg er skulden og han som ikkje angra. Eg var tridje verdskrigen som raste over hovudi, det uniformerte folket som aldri vart informert. Eg krossfesta dei arme til ljoden av raga, milliardane av liv som aldri klaga. Eg var torsoen som tagg på Colaba Causeway. Eg var den grønøygde jenta på gata i Mumbai. Eg var grapefruktsvulsten i drosjevindauga. Eg var rupiane dei naudkomne ikkje ville hava. Eg skreiv med barberblad i sanningis andlit, freste eit dikt for kvar von som døydde. Gjev dyri fred, send giftbegeret rundt. Drikk, saman fyrste gongen.