Reis deg opp La oss bestride Den tanke fra vår lend Og dyrk På en forbannet jord En smertens ætt For så og tynge De barmhjertiges skjød Som har tiltro til Den sjeleløses brød For den tro du besitter Er intet annet enn avsmak og hovmod Og din nøden etter viten Er en overflod av hån og skjend Smerten i mitt hjerte er ikke tørste Etter himmelsk legeme Ei er det sviktende søken etter englemakt Det er ilden og den brenner Det er bare det at du Skjemmer for den Ta del i skyldens skygge Behag din sjel med syndens under For hvor er vel du Når lampen slukkes Men døden kommer ei Med vårt bud Gjenklang fra den prektiges arv Vil innfri det endelige forderv Bring dom over andre en ditt eget hode Der du gjemmer din skam i lovsang Så skal du få smake frukten Av din egen bortgang Som en flokk av helveds opphav Og forvaltere av foraktens sønn Parerer vi deres list med avskyens prakt Med beviset på vår tunge byrde Ligger deres sinn i åndenød Skamfert tilbake uten makt