Du lot meg komme inn og sette meg ned Du eide øyeblikket der jeg glemte tid og sted Når jeg kjenner etter mellom natt og dag Da føler jeg du er her som et varsomt åndedrag - Refreng - Mye er glemt, men det er noe jeg vet Det beste du ga meg var din kjærlighet Du ble så tidlig borte, veien har vært lang Du lever likevell, som en sårhet I min sang I mine mørke rom forsvinner ditt spor Jeg hører fjerne toner fra en verden uten ord Når jeg går alene slipper ingen inn Da aner jeg din nårhet som et vindpust mot mitt kinn - Refreng - Jeg husker deg best når du er tilstede Som et plutselig savn I et sreif av glede - Refreng - (Fade Ut)