I Mars så satt vi på St. Halvars pla**. Vi så på livet vårt gå i da**. Jeg tenker ofte på Neil Young, Og om å gjøre no med min fasong. Snart er det bikini sesong. Og vi vil kjempe for friheten til folket, Men er opptatt av å sitte på Facebook og poke. Det er ingen andres skyld At livet er fælt. Alene er hos oss primært. På trikken er det ingen som prater, Og mangel på s** har gjort meg til en taper. Og jeg har begynt og trene for å bli en av de pene, Men faen, Kaja, du er fortsatt alene. Ja, du er fortsatt alene. Jeg er blå fra topp til tå. "Faen Kaja, ta deg sammen nå. Du har det bedre enn du kan forstå." Jeg er blå, hvordan skal det gå? Hvordan skal det gå? Hvordan skal det gå? I januar følte jeg meg rar. Jeg gikk til legen og fikk noen kjipe svar. Livet er ikke hva det en gang var. For jeg er aldri føre var, jeg er etter snar. Og da jeg var barn ble jeg fortalt, At jeg tenker for mye - og det er aldri smart. Men det er noe de ikke har forstått. Jeg trives når ting går trått. Melankoli synes jeg er rått. Jeg er blå fra topp til tå. "Faen Kaja, ta deg sammen nå. Du har det bedre enn du kan forstå." Jeg er blå, hvordan skal det gå? Hvordan skal det gå? Hvordan skal det gå? Jeg er blå fra topp til tå. "Faen Kaja, ta deg sammen nå. Du har det bedre enn du kan forstå." Jeg er blå, hvordan skal det gå? Hvordan skal det gå? Hvordan skal det gå?