Henning Kvitnes - Veien hjem lyrics

I de håpløses tempel var du den ypperste prest Dine prekner fylt med øl livsløgn og hat Svart var di kappe men av gla** var ditt skjold Da du ba verden dra pokker i vold Du ville være som en ulv midt i fullmånens skinn Men dine hyl lød mer som rop om hjelp Og du såg aldri lyset vi tente for deg Tente for deg langs veien hjem Du var kongen av en hybel i en bakgård sør i byen Og ditt rike var et lite kjøkkenbord Fylt av sneiper og aske flasker og gla** Et lite land der det meste gikk i da** Og din dronning var forsvunne med din hær og ditt hoff Og stillhet var alt som var igjen Og du såg aldri lyset vi tente for deg Tente for deg langs veien hjem Du sa mine broer di er brente mine skip har gått på grunn Og mi fortid og mi framtid har reist hjem Jeg lever under isen langt fra sommer langt fra vår Og mitt hjerte er kun en klokke som slår Og jeg kan ikke se lyset dere tente for meg Tente for meg langs veien hjem Men du hyler vel mot månen her i det ukjente land Bortenfor tid og rom Bortenfor sorger om kjærlighet og hat Bortenfor straff eller dom Hvor du ikke trenger lys for å finne frem Langs veien hjem Hvor du ikke trenger lys for å finne frem Langs veien hjem Hvor du ikke trenger lys for å finne frem Langs veien hjem Langs veien hjem Langs veien hjem