[Music: Vanargandr, Lyric: Vanargandr] P? vigrids slette en kj?lig natt hviler der en t?ke tett F?oles som et himmelsk kvel der jeg st?r forlatt i t?kens hjerte En sen Oktober fullm?ne natt Ensom p? en hedensk mark I Vigrids v?rd I t?ken av min skjebne Jeg f?ler en kald bris fare lett forbi Den streifer meg, tar meg langt avsted Jeg svever gjennom luften som en ensom ravn mens vigrids v?rd sakte lar meg d? Dra meg med til ingensteds slik at jeg kan d? og Vigrids v?rd kan fortsatt jakte p? de sterke menns sjeler La Vigrids v?rd styrkes slik at den kan dyrkes og en lavere makt kan bli ?delagt [English translation:] [The spirit of Vigrid] On the field of Vigrid a cold night a thick fog rests Feels like a heavenly suffocation There I stand in the heart of the fog A late October fullmoon night lonely on a pagan field In the spirit of Vigrid in the fog of my fate I feel a cold breeze drifting lightly by it touches me, takes me far away I float through the air lonely as a raven while the spirit of Vigrid slowly lets me die Take me to nowhere so that I can die and let the spirit of Vigrid still hunt for the souls of the strong men Strenghten the spirit of Vigrid so that it can be worshipped and make a lesser might disappear