[Music: Vanargandr, Lyric: Vanargandr] P vigrids slette en kjlig natt hviler der en tke tett Foles som et himmelsk kvel der jeg str forlatt i tkens hjerte En sen Oktober fullmne natt Ensom p en hedensk mark I Vigrids vrd I tken av min skjebne Jeg fler en kald bris fare lett forbi Den streifer meg, tar meg langt avsted Jeg svever gjennom luften som en ensom ravn mens vigrids vrd sakte lar meg d Dra meg med til ingensteds slik at jeg kan d og Vigrids vrd kan fortsatt jakte p de sterke menns sjeler La Vigrids vrd styrkes slik at den kan dyrkes og en lavere makt kan bli delagt [English translation:] [The spirit of Vigrid] On the field of Vigrid a cold night a thick fog rests Feels like a heavenly suffocation There I stand in the heart of the fog A late October fullmoon night lonely on a pagan field In the spirit of Vigrid in the fog of my fate I feel a cold breeze drifting lightly by it touches me, takes me far away I float through the air lonely as a raven while the spirit of Vigrid slowly lets me die Take me to nowhere so that I can die and let the spirit of Vigrid still hunt for the souls of the strong men Strenghten the spirit of Vigrid so that it can be worshipped and make a lesser might disappear