Hjuringen stende på blåan berg ser imøte sol, li de'kje snart til kvelli no mi magjen e så tom Eg hev vore i bergjo nord der dansa bå' gjeita å saue men ingen kan trå dansen så nett som jenta med gullhåre raue Eg va meg på glaheims bergi eg så meg ut så vie å jena leika i hugjen min som spunni gulli de fine Sakte sill eg svara deg var eg i dei djupan dalar nyk**en syng og løva spring og f*graste gaukane gjala Eg helsar våren med von å glea i kapp med fuglan så vill eg kvea og lære tonan av foss og fjell en mild og blenkjande sumarkveld Blomekransa og grøne engje og fivrell fyke med vene venge gaukjaen gjæler i hei og li og gjenta kvea på steva si Ljos som soli på himlen skine og rein i hugjen som blomen fine støyg i tanken som berg og nut det e fjelljentons grei natur