[Vers 1: Don Martin] Vi er i Chile, skriver ellevte september nitten syttitre Det lukta svovel, ut av skyggene steg Pinochet Santiago hadde falt for satans sendebud Dem sier Latin-Amerika har blitt glemt av gud Jeg er ikke religiøs, men jeg veit det stinka svovel Når marionettene til Kissinger tok dansen over Stanken steg fra stadioen der dem drepte Victor Jara Ernesto hadde kjent den tidligere i Guatemala Og når de seinere jakta E. Guevara ned Var det ikke krutt det lukta sterkt av mens dem slakta Che Så vi tror Hugo Chávez når han sier at det stinker svovel (Han har sett djevelen før) og veit det er ikke over [Vers 2: Don Martin] Det er om morgenen i Caracas cirka tretti år etter USAtan er kanakas, likeså lokale marionetter Arméen avsetter/kidnapper presidenten Falske forretningsfolk inntar residensen Det lukter svovel i en verden regjert av En sønn av CIA som tar helt av Her gjelder en ultraavansert jantelov Som blir opprettholdt, solgt med tvang og vold Du skal ikke tro at du kan komme her og styre sjøl Så Hugo Chávez fant seg plutselig inni dyrets klør Det hele så ut som en dårlig reprise Men tida skal vise at ting ikke blir helt Som planlagt denne gangen, moralen i denne sangen Er at historie er ikke gitt, sjøl om det virker fanget I en ubrytelig ring, men dansen er ikke over (Djevelen kan drives bort) sjøl om det stinker svovel