Don Martin - Berg og Dalbane lyrics

[Vers 1] Mellom bakkar og berg. Berg og dalbane Den siste til stå igjen i blant alle Året som gikk, broshan, var året mitt Skal prøve å gi det året et overblikk Andre januar slapp vi æresdrap Ærlig talt albumet var langt fra å være klart Men jeg og Tommy Tee jobba overtid Håper vi får det til hvertfall funnet vår kjemi For bare et par år før stod jeg helt på bar bakke Like før jeg kasta håndkle inn og ga blaffen Men jeg hadde no jeg hadde villet gjøre lenge Følte tida den var min og ikke veiens ende Vi slapp Nilsen i smekfult spektrum Et asfalt evangelium på stengrunn Jeg er så Oslo du kan kalle meg for h**n For hero overdose hovedstaden den er min [Hook] Vært en del ned og så oppturer Alt var en del av min vei Men det jeg ser nå var ikke lett å se da Men det gikk greit Jeg børster det av skuldra Jeg har ryggen din du veit Men hvor er du nå for meg? Jeg børster det av skuldra Jeg har ryggen din du veit Men hvor er du nå for meg? [Vers 2] Fra mellom bakkar og berg til blokkene i Groruddalen Hører du lyden av min ode til hovedstaden Og det føltes som å komme hjem Som å puste ut, Don Martin står på egne ben Så kom å gå i mine sko broshan Pennen er blanda godt med tårer svette blod broshan Og en god dose bakkekontakt Blir bare bedre med tida, dytter den nakken din skakk Så jeg setter meg på banen uten at jeg egentlig skal noe sted Med hodet fullt av tusen tanker, tusen ting å skrive ned Har kommet lengre enn jeg noensinne sikta på Da jeg var kid og bare bynte å skrive dikt og sånn En sprellemannn, ikke på grunn av men på tross av alt Aldri fått no gratis er fra bunnen opp til overalt Renkte på banen at jeg tok den hjem for mange fler Som har ryggen vår i vær og vind og alt som skjer [Hook] [Vers 3] Fra Mellom bakkar berg til merg berg George Bush Vil alltid være min histories vårpust Men folk beveger seg forskjellig retning Det ække no som sies i en enkel setning Du ække med i gatas du gir livet ditt Med hud og hår kompis har gjort allting for teamet mitt Men et band har et komplisert indre liv Og løser du den gåten får du nobelprisen i kjemi Alltid vært en berg og dalbane Fra land til strand har spilt alt man kan klare Så mens jeg blar om til et nytt kapitell Ser jeg tilbake på historien vår og alt vi fikk til Men det føltes som det stoppa opp Noen ganger er det bare sånn at nok er nok Men jeg er på veien opp jeg kanke klage Mellom bakkar og berg ut mot havet