Seidmannen klatrer opp i tre finner der jords gamle smerte, kutter den ned i høstens fred, med saks skjærer ut dets hjerte. Eikens løv mot bakken faller, seidmannen åndene kaller! Eikens løv mot jorden faller, seidmannen tryllevers traller! Løken legges i lintøy ned, hellige eiketreånden. Seidmannen sikrer verdens fred; fruktbarhet, solmakt i hånden! Eikens løv mot bakken faller, seidmannen åndene kaller! Eikens løv mot jorden faller, seidmannen tryllevers traller! Der er solens brennende kraft; der er jordens fruktbare hav; i seidmannens mektige skaft; i drottens beåndede stav.