I noen timer, Når det er på det mørkeste Hvisker de store byene Ellers brøler de Og hyler noen ganger Og glefser og skummer mot fortauskantene I de store byene ammer mødre sine barn Mens de jages over gata Og bremsene skriker som dyr Og under kjellerne romler det I byens innvoller Og folk flykter Inn og ut av bussene Og biter seg fast Og noen spiser mens de løper Og blør tomatketchup nedover skjorta Men i noen timer Når det er på det mørkeste Er det så stille i de store byene At du kan høre at eldgamle trær Synger i parken I noen timer, når det er på det mørkeste Drømmer millioner mennesker Millioner lydløse drømmer Bak millioner svarte vinduer. Kanskje noen tusen ligger, to og to slynget sammen - Og lager barn Andre dør mens de sover, når det er på det mørkeste Men du kan ikke høre deres siste, private, sukk Bare noen timer, mens det er på det mørkeste.
Etter noen timer brøler de store byene som i går Og hyler Og gatene er rasende elver Hvor det renner millioner ferske kyllinger Og tusenvis paraplyer og litervis hot curry og rød ketchup Og slips og konvolutter og symaskiner Og elskende par svømmer stille mellom forga**ere og frossenfisk Og noen drukner og blir skylt på land og der ligger de Som vannsykt drivgods ved husveggene Og en blek mann står med armene ut, som en korsfestet, Og roper fortvilet over Mot en annen bredd Og bremsene skriker rasende etter ham Men i noen timer, når det er på det mørkeste Er det så stille i de store byene At du kan høre at gamle trær synger Da flagrer flokker av flaggermus over parken De likner svarte, avhugne hender som vinker Men når du følger dem med øynene Oppdager du at det er en himmel over hustakene.