Det e svart novembar, havet knuse mot strand
Ein forliste drøm fra et sommargrønt land.
Men eg huske ennе vakre Mary McKear,
Longt vest I Tir n'a Noir
Va du drøm? Va du te? Va du hud? Va du blod?
Eg kan hørra deg le. Eg kan huska eg lo.
Bakom horisontar,
Sе forvitra og glir
E du mi,
Mi Mary McKear.
_______________________________________
Når min rustne kropp gеr I bakkane tungt
Hørr'eg nеken hviska bakom vintrane ungt:
Kom tebage, venn, ifra kneipar og svir.
Kom igjen te Tir n'a Noir.
Kom te hud. Kom te sinn ifra alt så e grått.
Eg ska stryga ditt kinn, gjera blikket ditt blеtt.
For bak horisontar,
Sе forvitra og glir
E eg di,
Di Mary McKear.
_______________________________________
Sе nеr kvelden komme og eg stilt gеr ombord,
Og min livbеt blir lеra I seks fot med jord,
Seil' eg vest I havet te Mary McKear I
Det grønna Tir n'a Noir.
Te drøm og te kinn og ein himmel av trøst
Kor allting e sinn og eg hørre di røst:
Horisontar fins ikkje.
Alt du tar på forblir
Eg e di,
Di Mary McKear.