Ikke rart vi blir sprø
Petter Waldemar Nohr Unstad / Jørgen Smådal Larsen
Du lærte mæ det
å syng med
Og æ kvelte dæ med
Min trygghet
Nu e du blitt rolig og forsiktig
Og det at det e oss to e blitt uviktig
Og æ merka at du klandra mæ
Ingenting forandra sæ
Og det e ikke rart vi blir sprø
Det eneste vi egentlig får til e å dø
Det bynn å kjennes ut som om vi lev i loop
Og det e ikke rart vi blir sprø
For det eneste æ egentlig har lært
E at ingenting forandra sæ
Ei kvilepute
Lagd av eventyr
Ytterst ute
E du en bedre fyr
Du ropa at du elska livet
Du elska i hvert fall det å si det
Og ingen kan forander dæ
For ingenting forandra sæ
Og det e ikke rart vi blir sprø
Det eneste vi egentlig får til e å dø
Det bynn å kjennes ut som om vi lev i loop
Og det e ikke rart vi blir sprø
For det eneste æ egentlig har lært
E at ingenting forandra sæ
Sjalusi vinn over lidenskap
Og det å elsk dæ blir en vitenskap
æ blir urimelig, ska vite alt
De gamle plasteran vårres blir til salt
Men det e kun du som kan gjør tvil til tru
Og ut av ingenting smilte du
Og det e ikke rart vi blir sprø
Det eneste vi egentlig får til e å dø
Det bynn å kjennes ut som om vi lev i loop
Og det e ikke rart vi blir sprø
For det eneste æ egentlig har lært
E at ingenting forandra sæ