Jeg kaster min skygge
over verden i argskap.
Jeg kommer over skogen
i tordnende hot.
Jeg farer som aske
og svartlegger tiden.
Jeg brer meg i harme
i kvelende sot.
Kast deg ned,
vern ditt leven,
vit det blir
i fåfeng streven.
Ravnestrupens tunge toner
bærer i det stille, sorte,
over høye furukroner,
klagende, blir langsomt borte.