Som pust gjennom kulde mot vake sanser
en trekk over trekledd golv
En nattpyre v?kner og hveser og danser
Hun har varmen i sin vold
Ild i t?rre kvinnehender
R?de flammer til en brann
Pyren skriker, flammen tenner
Sprer seg fra en sprukken hand
Pyren forsvinner fra lyset og varmen
som spinkel, st?vgr? skygge
Pyren er fryd, hysteriet og harmen
gir Underjord ?re og hygge
Pyren har varslet den ondskap hun f?rte
Den smerte hun har voldt
Tilbake st?r intet av det hun ber?rte
med flammene som hun holdt.