Kaja: At det ikke er så farlig, at man ikke gjør seg selv så viktig hele tiden, da
Per Fugelli: Ja, haha, det er godt uttrykk. Jeg tror veldig på det. Ikke gjøre seg selv så viktig, det er ufattelig klok resept. Fordi, Kaja, så. Det gjelder å finne den kloke likevekten, altså hvis du går for langt i å gjøre deg selv til ingenting. Jeg tror et stykke på vei må du føle at du er viktig. Du kan faen ikke overleve hvis du tror du er nesten null
Kaja: Det er jo ikke så mye som minner om natur akkurat rundt der du bor
Per Fugelli: Hehehe
Kaja: Nei
Per Fugelli: Jeg har jo botanisk hage da
Kaja: Ja, det er sant
Per Fugelli: Men jeg tør ikke å gå der på en liten stund nå fordi jeg stjeler blomster der. Gjør ikke du?
Kaja: Eh, nei, ikke i botanisk hage
Per Fugelli: Jo, men herregud, du må, jeg skal lære deg...
Kaja: Du må lære meg noen triks
Per Fugelli: Jeg kan vise deg en dag når det regner, for du må ha en litt stor paraply. Deli De Luca-paraply for eksempel. Så går du ikke med paraplyen oppslått, men du går med den i hånden sånn. Også er den litt sånn...
Kaja: Også er den litt ut
Per Fugelli: ...litt utfoldet liksom. Så kommer du forbi en pion, så går du videre så kommer du til en Iris, sant?
Kaja: Mhm
Per Fugelli: Stjeler du en Iris, du må følge med
Kaja: En bukett nesten...
Per Fugelli: Lager du en bukett, nede i parapylen. Og når du er ferdig så tar du den låsen rundt
Kaja: Å ja, genialt
Per Fugelli: Og så kommer vakten og så hilser du muntert med parapylen og svinger den litt sånn
Kaja: Når du går og legger deg på kveldene før du sovner...
Per Fugelli: Jeg sovner jo aldri jeg, jeg drar rett og slett på reise. Steder jeg aldri har vært før. [?] [?] Det hjelper. Og så drar jeg på tur. Til Marocco. Til [?]. Til San Francisco. Og liksom.... lager en sånn... fremkaller en film inni meg fra den gang vi var på reise der. Det er fin sovemedisin
Kaja: Er det noe du er veldig redd for?
Per Fugelli: Nei, jeg tror ikke det... ...ufattelig avgjørende dette at vi ikke lar oss føre inn i unødig frykt. Det er så ødeleggende for det personlige livet med også for samfunnslivet. Fordi redde folk blir gjerne farlige folk
Kaja: Ja, du kan jo [?] [?]
Per Fugelli: Ikke sant, ikke sant. Og ikke minst når [?] [?]. Føler vi har gjort noe dumt i det siste i å, ved å liksom innbille hverandre for å være trygg. Så skal du ha 100 prosent beskyttelse og null risiko. For det går ikke an
Kaja: Som jeg skulle sagt det selv
Per Fugelli: Ja, hehe. Så det der å være medfødt kronisk uhelbredelig nysgjerrighet. Det er en jævla gave. Det som skjer, det skjer. Jeg kan ikke si deg mer
Begge to: Det som skjer, det skjer. Jeg kan ikke si deg mer
Per Fugelli: Og på fransk...
Kaja: Det er c'est la vie, er det ikke det?
Begge to: Det som skjer, det skjer. Jeg kan ikke si deg mer. Hva fremtiden din vil bli. Det som skjer, det skjer