Her sitter jeg og ser på deg i min fantasi,
Veit om alt jeg skulle si.
Og jeg skjønner nå at du aldri kommer ned,
Og at det er sånn som skjer...
Du fikk aldri vite det, men du såra meg og det var så ulikt deg.
Nå finns det kunn ett tom rom etter deg...
Du skulle sagt ifra, fortalt meg hva det var,
Jeg syns nok at du virka veldig rar!
Du skulle sagt ifra, det fantes kanskje svar.
Du har da aldir vært av den som bare går din vei..
Noe av deg jar brent seg fast dypt inni meg,
Og jeg husker at du sa..."jeg skal aldri gå fra deg"
Og jeg trodde det, trodde aldri det kunne skje.
Du fikk aldri vite det, men du såra meg.
For det var så ulikt deg. Nå finns det kun ett rom rom etter deg..
Du skulle sagt i fra, fortalt meg hva det var,
Jeg syns nok at du virka veldig rar.
Du skulle sagt ifra, det fantes kanskje svar.
Du har da aldri vært av den som bare går din vei..