Hjuringen stende på blåan berg
ser imøte sol,
li de'kje snart til kvelli no
mi magjen e så tom
Eg hev vore i bergjo nord
der dansa bå' gjeita å saue
men ingen kan trå dansen så nett
som jenta med gullhåre raue
Eg va meg på glaheims bergi
eg så meg ut så vie
å jena leika i hugjen min
som spunni gulli de fine
Sakte sill eg svara deg
var eg i dei djupan dalar
nyk**en syng og løva spring
og f*graste gaukane gjala
Eg helsar våren med von å glea
i kapp med fuglan så vill eg kvea
og lære tonan av foss og fjell
en mild og blenkjande sumarkveld
Blomekransa og grøne engje
og fivrell fyke med vene venge
gaukjaen gjæler i hei og li
og gjenta kvea på steva si
Ljos som soli på himlen skine
og rein i hugjen som blomen fine
støyg i tanken som berg og nut
det e fjelljentons grei natur