Høyt deroppe står jeg i tiden;
I den grønne, vakre og varme,
Sterke trekronen, i hvite skyer,
Omgitt av de vakre og vennlige få.
Jeg faller.
Helt ned.
Høyt deroppe står jeg i tiden;
I toppen av verdenstreets krone.
Fra høyt deroppe faller jeg fra tiden;
Ned i det bunnløse, tomme og tidløse.
I fallet endrer treets bark form.
Grener og kvister, løv og nøtter,
Farrer forbi meg i voldsom fart.
Røttene og marken nærmer seg.
Tiden min renner bort og ned til et annet sted.
Inn i døden, ut fra døden.
Inn i livet, ut fra livet.
Nedover og over elven
Som ingen kilde har.
Inn i mørket, ut fra mørket;
Inn i kulden, ut fra kulden.
Gjennom tiden, ut fra tiden;
Derinne hvor guddommene smiler.
Jeg drikker fra glemselens elv,
Ror tørrskodd over hatets hav;
Seiler med vinden i ryggen,
Til maktenes ende, begynnelse og mening.