Blyge blomar, tunge tre
Ei å kvila tett innte
Stille sus, ei himmelsk havn
Elskovsmett, ingen savn
Å- å, kan eg ha det bedre enn eg har det
Nå – kan det komma det som må
Å- å, kan eg ha det bedre enn eg har det
Nå – kan det komma det som må
Nå trenge de seg på igjen
Tunge tankar som vil inn
Nå må eg ut og gå igjen
Kjenna regn og kjenna vind
Truå mi har trange kår
Frykten e så stor
Eg trenge deg så veien går
Te huset der du bor
Du og eg har ein gammal drøm
Ein drøm som aldri dør
Og me ska visa heile verden
Det kan bli bål av gamle glør
Og bålet ska varma og brenna
Og isen ska smelta ned
Tru og håp ska me tenna for fred
Jeg var i ferd med å gå under i angst og sjølforakt
Da fant du meg, da fant du meg
Livet var et ork, og jeg var i dødens makt
Da fant du meg, da fant du meg
Du hørte mine tause skrik
Du trosset mine mange svik
Du løftet meg opp av fordervelsens grav
Og satte mine føtter på fjell
Du viste meg nåde istedenfor krav
Da fant jeg tilbake til meg selv
Du låg skjelvande av angst på kne
Og svetten rant som blod
Og venene du hadde med
Dei sov i største ro
Dei svikta då du trengte dei
Du hadde gitt dei alt
Dei valde minste motstands vei
Og svikta då det gjaldt
Og eg har tenkt, det sko'kje eg ha gjort
Eg sko' ha kjempa saman med deg
Holdt rundt deg og tørka svetten bort
Gjort ka eg kunne for å gle' deg
Dei dømde deg te død og pine
Spotta deg og lo
Og ein av dei du kalla dine
Fornekta og bedro
Han svikta då du trengte han
Du hadde gitt han alt
Han var ein veik og vesal mann
Som svikta då det gjaldt
Og eg har tenkt, det sko'kje eg ha gjort
Eg sko' ha kjempa saman med deg
Holdt rundt deg og tørka svetten bort
Gjort ka eg kunne for å gle' deg
Men eg vet at eg og svikte
Fornekte og bedrar
Eg gjer'kje det eg vet eg plikte
E hjertelaus og hard
Likasel for andres nød
Ofta blind for venners sorg
Ka bryr det meg dei andres død
Min kulde e ”så fast en borg”
Likavel e du lika gla i meg
Tilgir meg alle feilå mine
Stille tar du kappå di av deg
Og tar te å vaska beinå mine
Kyrie eleison..