("Arbeidsløshet er et problem, det er noe vi vet.
Det kommer som regel av latskap og udugelighet")
Kafeteriaen skal stenges, folket siver ut
i en kald og stille natt
Servitøren tørker svetten, rydder ølgla**, vasker bord
- scenen er satt
Det hele er så vakkert, så malerisk talende
- som i Bergmanns regi
Hun ser en mann som sitter ensom
han stirrer uttrykksløst i bordet
hun forstår hva det vil si
Hun letter litt på forkleet, går bort til hans bord
sånn liksom tilfeldig og uten et ord
hun tørker noen smuler og setter seg ned
han sier utydelig: La meg få være i fred
La meg få være i fred
("Ofte begynner det hele med øldrikkk og svir
og skofting og skulking jo mere drikking det blir")
Men hun kjenner ham og vet hva han har opplevd, hun forstår
han ikke vil at hun skal gå
Hun vil gjerne være snill mot ham, hun henter et gla** øl og sier:
Dette skal du få
du skal slippe å betale, vi går nok ikke konk om vi
spanderer det på deg
Men han er såret når han svarer: Selv om jeg er arbeidsløs
betaler jeg for meg
Uten jobb går jeg bare omkring i en døs
jeg er nedfor, snart går det på nervene løs
Jeg går rundt og er gretten fra morgen til kveld
og jeg vet det er mange som tror jeg er skyld i det selv
som tror jeg er skyld i det selv
("Når oppsigelsen kommer, er det bare straff som fortjent,
så at staten gir dem penger, det er galt, det har vi alltid ment")
Første uka uten arbeid var igrunnen ganske fin
det var godt å få seg fri
og sjefen på fabrikken sa at snart vil alt bli bra
- la oss bare få litt tid
Siden ble det verre, jeg ble rastløs, jeg forsto
at sjefen bare løy
Fabrikken vår ble stengt for godt, og for
en arbeidskar på 60 år er kursen ikke høy
Nei, her sitter jeg og klager og oppptar din tid
Han reiser seg fra bordet - må gjøre seg litt flid
han betaler for sin øl og er klar til å dra
og han sier før han går: Det var hyggelig, takk skal du ha!
Det var hyggelig, takk skal du ha!
("Arbeidsløshet er et problem, det er noe vi vet.
Det kommer som regel av latskap og udugelighet")