[Vers 1]
Burde jeg skamme for at jeg
Ikke ser på verden som du ser meg
Følte jeg måtte finne meg selv
Er lei av å dra meg selv opp, når alle dytter meg ned
Jeg lever ikke A4, for om det er A4
Så må jeg avskrive meg
Vil bruke tid på å finne, for om jeg da finner, så vet jeg at det er meg
Det er et mye større bilde enn du ser
Så hvorfor leve etter flokken
Om det er rødt lys, men ingen bruker veien
Står du og stirrer ned på bakken
Ble født med veien tråkket ned for meg
Men valgte å tråkke min egen bakke
Så hva om skjebnen ikke var å følge skjebnen, er det kanskje skjebnen
[Før-refreng]
Men det er greit, for jeg føler meg lei
Sitter igjen med alle tanker, hvorfor klandrer de meg
Jeg prøver å lære mens jeg går på min vei
Så hva er galt, om det ikke er feil
[Refreng]
Kan se at alle venter på at jeg skal toppe det
Setter standarden høyt, og venter på at jeg faller ned
For det er et fritt fall
Legger lista for høyt til at jeg kan gi alt
Og hva er livet, når du lever ditt for andre
Vil heller sirkulere rundt omkring i tankene
A4, lever som en satire
[Vers 2]
Kan lese tanker, men det stopper opp
Med alle temaene som plutselig bare popper opp
Hva er feilen med å finne veien ut av kropp
Sinne mister seg, farger ender opp i grått
For jeg er meg nå, tenker på alle de som ønsket at det var greit nå
Alle som lever det livet her, helt uten eiendom
Skulle ønske at de var meg nå
Men jeg lever og skriver, og alle dager til side
Du bare vil lyve, for å ha med deg lyset
Kan'ke la de vinne, så spar på sinnet
Bare la de skinne
[Før-refreng]
[Refreng]
[Bru]
[Refreng x2]